I messed up; this was supposed to be in my Norwegian blog.
And I’ve linked to this blog, so here it stays.
It’s a critique of a self-help book.
Jeg kommer stort sett til å konsentrere meg om bøker jeg kan anbefale. Denne tar jeg likevel med her fordi den er relevant i den konteksten av positivitetspushing som har vært diskutert her og i andre blogger.
Det hadde vært fint å få en tilbakemelding fra Ragnhild Nilsen. Kanskje jeg har misforstått henne helt?
Her er en bokomtale fra nettbutikken til coachteam.no:
Du holder i hendene dine en sjelden perle, en bok som viser deg hvordan du kan gjøre nederlag til seier, problemer til innsiktsfulle tjenere og smerte til nye muligheter. Verden er stor, men ikke større enn at det du tenker, føler og tar del i påvirker andre, selv om de bor på på den andre siden av jordkloden og opplever natt når du har dag. Med Du er forandringen! introduserer den anerkjente rådgiver, gründer, rettferdig handel-aktivist, foredragsholder og artist Ragnhild Nilsen (Grødal) en universell lov hun kaller for loven om transformasjon. Gjennom 5 trinn viser hun hvordan du kan samtale mer våkent med deg selv og dine omgivelser, gå fra tårer til latter og bli den forandringen du ønsker å se.
Nå tror jeg ikke på universelle lover.
Og jeg mener følgende:
Vi blir varme og kloke mennesker av
respekt, verdighet, ansvar og god plass til å vokse og utvikle oss.
Om vi ikke har fått dette som barn,
kan vi gi det til oss selv som voksne.
Og først har vi behov for å se hva vi ikke fikk.
Som jeg skrev i
”Jeg var et offer, og jeg er stolt”, har vi behov for å se hva vi har vært offer for.
Vi har behov for å vite at vi har reagert med sunne forsvar mot skadene som et sykt samfunn har påført oss.
Og vi har behov for å vite at vi har valgmuligheter:
Vi kan leve med forsvarene.
Eller vi kan “forandre” dem uten å se hvor de kommer fra, slik Ragnhild Nilsen synes å foreslå.
Eller … men det skal jeg komme tilbake til.
Slik jeg ser det, er ”Loven om forandring” et eksempel på hvordan trossystemer kan hindre oss i å gi oss selv respekt, verdighet, ansvar og god plass til å vokse og utvikle oss. Aller først ved at de i utgangspunktet benekter det vi har
vært ofre for:
I “Du er forandringen” av Ragnhild Nilsen står det:
Du
ba om styrke, og du fikk motgang du måtte gjennom.
Du
ba om visdom, og du fikk problemer du måtte løse.
Du
ba om kjærlighet, og du fikk mennesker du måtte elske.
Du
ba om hjelp, og du fikk muligheter du måtte velge mellom.
Du
ba om midler, og du fikk talenter du måtte bruke.
Du
ba om en perle, og du fikk et sår du måtte lege.
Jeg blir kvalm av dette litaniet. Skikkelig uvel.
Fra min synsvinkel føyer det seg inn i en lang rekke med
skadelige pedagogiske virkemidler som er blitt formidlet via religion og
politikk siden tidenes morgen. Og i den senere tid har psykisk helsevern og
alternativbevegelsen/New Age også gjort seg til nyttige idioter for det Alice Miller kalte “den svarte pedagogikken”. (
Sirenia har en fin artikkel om den her) Riktignok bygger ikke den moderne versjonen på straff, men den synes å være like solid tuftet på benektelse som den alltid har vært.
Samtidig er jeg overbevist om at de
aller fleste som livnærer seg ved å hjelpe andre, gjør det de mener er riktig,
med de aller beste motivene.
Jeg vurderer ikke mennesker ut fra motivene deres. Jeg
vurderer det de gjør.
Og jeg vurderer et budskap etter hva det formidler.
For å vise hva jeg mener, skal jeg forandre formuleringene i
”Du er forandringen” til et budskap jeg mener er konstruktivt. Dette er det tredje alternativet jeg skrev at jeg skulle komme tilbake til:
Du fikk
motgang du måtte gjennom.
De
som ga deg motgangen har ansvar for at de ga deg den.
Nå eier
du motgangen.
Og hva
du gjør den til, er ditt ansvar.
Du fikk
problemer du måtte løse.
De
som ga deg problemene har ansvar for at de ga deg dem.
Nå eier
du problemene.
Og hva
du gjør med dem, er ditt ansvar.
Som
barn trengte du trygghet og kjærlighet, og du utviklet forsvar da du ikke fikk
det.
De
som ikke ga deg trygghet og kjærlighet har ansvar for at de ikke ga deg det.
Nå eier
du forsvarene dine.
Og hva
du gjør med dem, er ditt ansvar.
Du
trengte hjelp, og det fikk du ikke.
De
som ikke ga deg hjelp da du trengte det, har ansvar for at de ikke ga deg det.
Nå eier
du konsekvensene.
Og hva
du gjør med dem, er ditt ansvar.
Du
hadde styrke og talenter som du ble hindret i å utvikle.
De
som hindret deg i det, har ansvar for at de hindret deg i det.
Nå eier
du konsekvensene, og styrken og talentene er fremdeles dine.
Og hva
du gjør med konsekvensene, styrken og talentene, er ditt ansvar.
Du fikk
sår.
De som
ga deg sårene har ansvar for at de ga deg sårene.
Nå eier
du sårene.
Og hva
du gjør med dem, er ditt ansvar.
Jeg slutter her. Jeg har litt smått med skjeer, som jeg skrev i forrige innlegg, men dette innlegget har verket seg ut i løpet av dagen. Jeg setter alltid pris på tilbakemeldinger, også av den uenige sorten, kan ikke love å svare straks, og kommer til å svare så fort jeg har anledning til det.
BEYOND THE PALE 